Vakt tlf: 940 13 260 - Åpen utenom kontorets åpningstid

Borettslaget ble stiftet i 1970, og i 1974 sto de siste husene i prosjektet ferdig.

Boligområdet som i dag utgjør Risvollan Borettslag så dagens lys i form av plantegninger etter en arkitektkonkurranse utlyst av Trondheim kommune i 1967. Risvollan Borettslag er Norges største med 1113 leiligheter.

Byggeprosessen startet i 1970. I perioden 1970-1972 stod A, B og C-feltet ferdig. D, E og F-feltet ble bygget i perioden 1972-1973 og høyblokka ble innflytningsklar i 1974.

Utbygging av Risvollan-området

Allerede i 1965 hadde kommunen tanker om utbygging av fullstendige «drabantbyer». I november 1965 fattet bystyret et vedtak om utbygging av Risvollan-området. Kommunen henvendte seg til medlemmer av Trondhjems Arkitektforening og det ble utlyst en arkitektkonkurranse i 1967. Arkitektene Edvard Hiortøy, Tore Brantenberg og Birgit Brantenberg (nå Cold) vant konkurransen med sitt utkast «TUN».

Ifølge Rislappen (1995) måtte flere gårder i området avgi grunn for etableringen av Risvollan Borettslag. En av gårdene som forsvant helt, var gården Risvoll. Gården Blakli måtte avgi mye av jorda, men hovedhuset og noen av bygningene består fortsatt i dag.

Byggetiden ble beregnet til tre år med utbygging i tre byggetrinn. Tanken var et boligprosjekt med et rimelig tilbud av ulike boligtyper. Det var også lagt vekt på fleksibilitet ved at lettvegger og annen innredning med enkelhet kunne flyttes på, men innenfor den økonomiske rammen som Husbanken satte. Planen var en kombinasjon av rekkehus og blokker basert på 9 ulike leilighetstyper fra 2-5 rom.

I prosjektet var også det interne gangveinettet viktig. Ungene kunne bevege seg trygt til og fra skole og barnehage uten å krysse trafikkerte veier.

Adolf Øiensv A – FELT

Oppkalt i 1968 etter forretningsmannen og donatoren, generalkonsul Adolf Øien. (1849-1918)

Trondheims største donator etter Thomas Angell. Øien var merkantilt utdannet og arbeidet først som tollfunksjonær. Øien fikk tilnavnet ”halve byen”, fordi han var svært aktiv på mange områder. Han grunnla Ilens Dampsæbefabrik og rederiet Ivanhoe, og deltok i stiftelsen av det Selmerske rederi, Ilens Smelteverk Og Trondhjems Traadspigerfabrik(senere Trondhjems Nagle og spikerfabrik).Han var medlem av bystyret og formannskapet , innehadde tillitsverv i flere banker, i handelstandsforeningen og Dovrebane-komiteen.

Som frimurer var han en initiativtaker til oppføringen av Frimurerlogens bygning. Øien ble utnevnt til Svensk konsul i 1912 generalkonsul i 1918 . Han eide og bebodde Midtsand gård i Malvik.Ved sin død etterlot Øien seg en etter datidens mål overveldende formue på 7 mill. Kr. Mer enn halvparten av pengene ble, i samsvar med hans testamente, avsatt til forskjellige fond. I 1996 utgjorde de samlede fondsmidlene 114,8 mill.kr.

 

Utleirtunet B – FELT

Oppkalt i 1969 etter gården Utleira. Gården var i middelalderen antagelig erkebispegods, og ble krongods ved reformasjonen. Den var i 1647 delt i to som begge var krongods. Gården er delvis utstykket, men drives fremdeles som gårdsbruk.

 

Ada Arnfinsens veg C – FELT

Oppkalt i 1968 etter Adeleide Strøm Arnfinsen (1876 – 1959) Arnfinsen var initiativtaker til Trondheim lotteforening og aktiv i arbeidet mot tuberkulosen. Hun startet også en forening, Sildråpen, som delte ut melk til barn fra fattige hjem.

 

Asbjørn Øverås veg D – FELT

Oppkalt i 1968 etter skolemannen, dr.philos. Asbjørn Øverås (1896 – 1966). Han var rektor ved Orkla landsgymnas fra 1938; visepreces i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap fra 1954.Øverås ble forvist fra Trondheim av den Tyske okkupasjonsmakten under den annen verdenskrig og var 1942 – 45 rektor ved St. Svitun skole i Stavanger. Han var formann i Norges Mållag 1949 – 52, redaktør av Norsk pedagogisk tidsskrift 1941 – 46, og utgav en rekke lærebøker og vitenskapelige avhandlinger.

 

Risvollveien E – FELT

Oppkalt i 1968 etter gården Risvoll.
Gården tilhørte i middelalderen antagelig Elgeseter kloster, og ble krongods ved reformasjonen. Gården hadde i 1935 170 dekar innmark, og er etter 1970 utstykket til boligområdet Risvollan. Gården lå der hvor mellomtunet i Asbjørn Øverås veg er i dag.

 

Nordre og Søndre Risvolltun F – FELT

Oppkalt i 1968 etter gården Risvoll.

 

Marie Sørdals veg G – FELT

Oppkalt i 1968 etter politikeren Marie Nilsine Sørdal (1871 – 1955). Sørdal var medlem av Arbeiderpartiets kvinneforening, og var medstifter av Arbeiderlaget Karl Marx og musikkorpset Fram. Hun var medlem av bystyret 1926 – 28 og 1932 – 40.

 

Blaklihøgda H – FELT

Oppkalt i 1968 etter Blakli gård. Gården er første gang nevnt i 1559, og var da krongods og dragonkvarter. I 1895 hadde gården 300 daa dyrket jord. Fra 1924 tilhører gården Blakli familien Hårsaker.

 

Ingeborg Aas – Høyblokka

Oppkalt i 1968 etter Ingeborg Aas (1876-1958). Aas var lege og leder for poliklinikken for veneriske sykdommer. Hun var medlem av straffelovskomiteen 1922-40, og medlem av bystyret fra 1916 og skolestyret fra 1919. Aas gjorde også en stor innsats for Norske Kvinners sanitetsforening.

Les mer

 

X